En hyllest til forskningen!

Hva betyr egentlig Folkeforskning og hvorfor gjør vi det?

I sin dypeste betydning har folkeforskning mulighet til å påvirke selve forskningen og våre samfunn. Vi lever i en tid hvor teknologi og informasjon er tilgjengelig overalt så det er helt naturlig å dele informasjon og samarbeide om forskning som kan hjelpe oss til å forstå påvirkningene de endringene i klimaet har på hele næringskjeden fra mikroorganismer, dyrelivet, isen, været og menneskene. Enkelt sagt er Folkeforskning et engasjement i forskning av vanlige folk. Det representerer rett og slett en ny retning innen kunnskapsdeling!

Det er vi som er Hearts in the ice, men vi har et nettverk av forskere, sponsorer og partnere rundt oss som alle holder på med veldig forskjellige ting. Allikevel er alle samlet rundt det vi gjør her på Bamsebu for forskning, innovasjon og teknologi. Det er utrolig spennende!

Som de fleste av dere vet, har vi to en helt spesiell kjærlighet for natur, og særlig Arktis og Antarktis. Vi jobber begge for operatører som har engasjert gjester som folkeforskere i de polare regioner i årevis allerede. Sunniva i PolarLatitudes og Hilde i Hurtigruten. Denne type folkeforskning har gjort det mulig for folk som deg og oss å samle data og gjøre observasjoner som har en ekte verdi for forskningen. Store mengder data har vært samlet inn og gitt gjennombrudd i mange store og svært viktige forskningsprosjekter. Vår planet og våre ressurser her på jorden, har behov for at vi utnytter det vi har med forsiktighet og at vi alle engasjerer oss! Det å være en del av dette, er utrolig kult og betydningsfullt!

Så her er vi, på en 20 kvadratmeter stor fangsthytte kalt Bamsebu med den unike muligheten til å samle data og observasjoner. Vi jobber med 7 forskjellige forskerinstitusjoner. Hvert prosjekt har sin spesielle oppgave. På det praktiske plan krever hvert eneste prosjekt tid. Det er mye forberedelser med alt av klær vi må ha på oss (overlevelsesdrakt eller scooterdress), alt av utstyr vi må ha med, både sikkerhetsutstyr og utstyr for å utføre arbeidet, og for ikke å snakke om et engasjement om å gjøre det. I all slags vær! Det beste med det hele er at vi liker arbeidet, føler at det er nyttig og synes det er kjempeinteressant!

Vi har lyst til å introdusere dere til disse prosjektene og våre forskerpartnere, men først kun noen korte oppsummeringer.

• Vi samler saltvannsprøver, sjøtemperatur og fytoplankton for Scripps Institute of Oceanography.
• Vi observerer nordlyset og skytyper for NASA.
• Vi flyr drone i et mønster rundt hytta og bruker varmesensor for BCIT.
• Vi samler insekter, sjøis for biologiske prøver og observasjoner av isbjørn og generelt dyrelivsobservasjoner for Unis.
• Vi skal ta isborrekjerner og istykkelse, samle plastikk og undersøke mageinnhold til døde fugler (særlig havhester) for Norsk Polarinstitutt.

Så hvorfor gjør vi alt dette og hva slags betydning har det vi samler inn, og hva vil det si oss?
Vi gjør dette fordi vi kan og fordi vi bryr oss!! Vi er her – i Arktis hvor klimaendringene er akselererende. Om vi kan bidra til at vi finner en ny art i havet. Og tilføye en liten bit av forståelse rundt om fytoplankton produserer i polarnatten, hvordan de påvirkes av nordlys eller spesielle skyer. Og bidra til kunnskap rundt isbjørnens mønster og adferd ved møter med mennesker – er dette noe forskerne og vi alle kan ha nytte av! Både samling av dataen og analyseringen av den i etterkant tar litt tid, så heng med oss til vi får resultatene på det vi gjør! Og finn deg et folkeforskerprosjekt du kan bidra til! Gjerne lokalt der du bor!

Så uten videre introduksjon – her er navnene og innholdet bak våre folkeforskerprosjekter:

1. NASA – GLOBE Clouds-Arctic Cloud Observations
Marile Colon-Robles har vært vår kontaktperson i NASA.
Fra Bamsebu er forskere interessert i skyobservasjoner med fokus på hva som skjer under de tykke lagene med skyer. Arktis er kjent for en type skyer som satellittene ikke tydelig kan se hva som skjer under dem. De er også interessert i forskjellen mellom tåke og dis. Tåke er en form for sky som dannes av vannpartikler, mens dis i denne sammenheng er dannet av forurensning som danner et slør over særlig byer Den tredje oppgaven vår er å se etter tynne skyer veldig høyt oppe som heter noctilucent og necras. Endringer som er observert i disse skyene er mulig relatert til menneskelig påvirkning.

2. NASA. AURORASAURUS. En plattform for å observere Nordlys 
Dr. Elizabeth Macdonald er vår kontaktperson.
Det er forskjellige typer nordlys på forskjellig tidspunkt på døgnet og dette ene forskerprosjektet er nordlys på dagen. Dette dagnordlyset kan kun observeres fra Svalbard. Så posisjonert på 78°N har Bamsebu en unik posisjon og også til å observere nordlyset uten påvirkning av noe kunstig lys under hele mørketiden. Vi får dermed muligheten til å bidra til forståelsen av nordlyset under vår optimale posisjon og forhold. Så oppgavene fra forskerne er:

• Overvåke nordlyset på dagtid
• Påvirkning av nordlyset på kompass. Kompasset vil trolig vise store variasjoner under høy nordlysaktivitet

3. Scripps Institution of Oceanography
Vår kontaktperson er Alison Cusick.
Fytoplankton er en mikroskopisk alge som lever i havet. De bruker sollyset og karbon fra havet til å produsere biomasse i en prosess som vi kjenner som fotosyntese. De er primærprodusent av oksygen og produserer mer oksygen enn alle planter og trær til sammen! De står for mer enn halvparten av oksygenproduksjonen på jorden! De er også kritisk viktig for å trekke ut karbondioksid ut av atmosfæren! Smeltende breer og mer ferskvann ut i fjordene og havet vårt har en negativ påvirkning på fytoplankton. Det er i den forbindelse vi bruker måleinstrumentet secci disk for å måle tettheten av fytoplankton. Vi trekker også et nett etter båten for å samle prøver av dem. Hver uke. Inntil nylig trodde forskere at fytoplankton gikk i «dvale» under polarnatten, men forskning gjort de siste årene har funnet at dette ikke stemmer. Det blir spennende å se hva slags fytoplankton vi finner og tettheten av dem.

4. BCIT- British Columbia Institute of Technology. Infrarøde dronebilder
Vår kontaktperson er Dr. Eric Saczuk.
Med dronedata vil vi forsøke å kartlegge samme område som vi samler data for Scripps i havet. Dronen tar både vanlig fargebilder og infrarøde bilder som viser overflatetemperatur i bakken og i havets overflate. Disse dataene vil bli sammenlignet med data vi får fra vår seccidisk og fytoplanton prøvene. Droneflyvningen vil også, om været tillater, sammenstilles med når overflyvningen av NASA sin CNES CALIPSO satellitten som har i oppgave å måle utstrekning av fytoplankton i havet nært land.
Et slikt studie kan skape en plattform for senere forskning der dronedata, kontra forskning på bakken, kan bidra med data på mye større områder for å sammenfatte satellittbilder av fytoplanktons utbredelse.

5. UNIS – Universitetstudiene på Svalbard
Vår kontaktperson er Dr. Børge Damsgård
Insektsamling. Vi har hatt et insektstelt stående frem til 4 november og vil sette det opp igjen i april. Det forskerne er interessert i er arter, utspredelse og aktivitet. Vi har samlet fire glass nå på senhøsten/vinteren. Overraskende med insektsliv også etter at frosten og snøen kom! Forskerne har lite data fra denne tiden fra før.
Isbjørnobservasjoner. Unis har et prosjekt der de samler data om møter mellom isbjørn og mennesker og fra en stasjon som Bamsebu ønsker de informasjon om mønster i besøk ved hytta. Når, hvor, hvordan og hvem (ofte de samme individene) og også rapport om respons og adferd ved konflikt/skremmesituasjoner.
Sjøis prøver og målinger. De siste 30 årene har vinterperioden med sjøis som dekker områdene rundt Svalbard vinterstid har gått ned fra 5 til 1 måned. Unis har jobbet med viktige organismer under sjøisen i mange år, og vil benytte seg av vår hjelp fra Bamsebu til borre sjøiskjerner i vårsesongen, om det legger seg sjøis.

6. Norsk Polarinstitutt – sjøis
Vår kontaktperson er Internasjonal Direktør Kim Holmen.
De ønsker daglige data fra observasjoner om dannelse av sjøis i bukta her nedenfor hytta kombinert med ukentlige rapporter om snøtykkelse og isdannelse på land (etter mildvær og regn). I Van Keulen fjorden har det vært foretatt mange forskningsprosjekter, men hovedsakelig om sommeren. Nå får de via oss en mulighet til å styrke og bekrefte klimastatusen i området. «De pågående prosjektene med fysiske og geologiske undersøkelsene vil gi oss ny data om klimaet og økosystemet her i området. Van Mijenfjord og Van Keulenfjord er unike fjorden på vestsiden av Spitsbergen siden disse er de eneste fjordene som fortsatt danner sjøis. Data fra året rundt i disse områdene har nesten utelukkende vært gjort i Van Mijenfjorden og derfor vil Hearts in the ice tilføre oss unik data», sier Kim Holmen.

7. Norsk Polarinstitutt – havfugler
Vår kontaktperson er Dr. Geir Wing Gabrielsen.
Havhest er en pelagisk sjøfugl (lever ute i havet hele livet) og som tilhører en stor gruppe sjøfugler som har et nebb som skiller ut saltvann. Best kjent i denne gruppen fugler er albatrossen. Disse fuglene finner sin føde ute på havet og aldri på land og sjelden nært land. Havhesten er en dårlig dykker og spiser derfor mat i overflaten eller nært overflaten. I likhet med sjøfugler i samme kategori, spiser havhesten mye marint avfall (død fisk og annet). De får også i seg annet avfall som ligner på maten deres eller som er blandet med mat de ellers spiser. Sekundært får de også i seg avfallet via fisk som har spist avfall eller at havhesten spiser døde fugl som har slikt avfall i seg. Dette avfallet er ofte plastikk. «Hearts in the ice vil åpne magene på døde havhest for bedre å forstå hvor plastikken kommer fra og mengde», sier Geir Wing Gabrielsen.

Forskningsklemmer fra Bamsebu