In the north are quivering arches of faint aurora, trembling now like awakening longings , but presently, as if at the touch of a magic wand, to storm as streams of light through the dark blue of heaven-never at peace, restless as the very soul of man – Fridtjof Nansen
Du kan få en følelse av et sted bare ved å komme dit – luften, området, fjellene – alt taler for seg. For å få oversikten over et område, er det best å se området i dagslys. For oss her på Bamsebu tar vi inn alt vi ikke ser også, i disse 9 månedene, der tre av dem er i 24 timers polarnatt.
Nordlyset er en måte naturen viser seg for oss i mørketiden! Nordlyset har vært beskrevet i mytologi, i kunst, i poesi, i litteratur og har vært omtalt i tidligere tider som spirituelle fenomen og som overnaturlige krefter. Nordlyset hadde en stor påvirkning på menneskene i nord.
”These wonderful night effects are ever new, and never fail to captivate the soul” som Nansen skrev i 1894 på sin første vinterekspedisjon på «Fram».
Skipet «Fram» var bygget for å takle å bli fryst inn i isen. Skroget var ekstremt sterkt med spanter av hele trær. De lette over hele Norge for trær med rette form. Skroget var rundt som et egg. Byggeteknikken og skipet skapte ny standard for isgående fartøy. Fram ble også benyttet av Amundsens historiske ekspedisjon til Sydpolen 14. desember 1914. Vi skal feire dagen!
Nansen var først og fremst vitenskapsmann, og alle hans ekspedisjoner hadde et sterkt vitenskapelig innhold. Ekspedisjonen i 1893-1896 er regnet for en av de mest betydningsfulle i historien. Han beviste at Polhavet ikke var grunt med masse små øyer, slik mange trodde. Han beviste at Polhavet var 4000 meter dypt og hadde en strøm som gikk på tvers av hele bassenget. Han beviste også at alle hav hang sammen. Nansen sin tidlige forskning fra 1890-tallet ble starten på moderne klimaforskning.
Mye av det vi samler av data her på Bamsebu bygger på det våre pionerer la grunnlaget for i tidligere tider via deres reiser, undersøkelser og observasjoner. Nansen og hans team gjorde målinger i havet-oseanografi, maringeologi, men også meteorologi, geomagnetisme, flora, fauna og nordlyset.
For nordlys kommer enda en nordmann inn i bildet. Fysiker Kristian Olaf Birkeland fikk med sin forskning et gjennombrudd om forståelse av nordlyset i 1899. Forskerne så at nordlyset var et spekter av farger og at nordlyset derfor ikke kunne komme av partikler som «brant», men av gass. Men det var fortsatt ingen forståelse av hva nordlyset kom av. Birkelands ekspedisjoner avdekket at nordlyset kom fra sola, på tross av de etablerte oppfatningene om at det var et overjordisk fenomen. Gjennombruddet kom da han lagde en lufttett glasskasse med en liten jordklode med magnetiske poler. Han fikk det til å gløde med ladde gasspartikler som skulle være sent fra sola. Nordlys og sørlys!
På 1960-tallet observerte satellitter partikler i den «tomme» atmosfæren, akkurat som Birkeland sa – solvinder og magnetiske forstyrrelser ved polene som skapte nettopp nordlys! Så mer enn 60 år tok det å bekrefte hans teori! Så vi beveget oss fra mytologi og overtro til mer kunnskap rundt nordlyset. Nysgjerrighet og observasjoner var starten på den kunnskapen. Men fortsatt er det ubesvarte spørsmål rundt nordlyset, og særlig dagsnordlyset.
Svalbard, og her på Bamsebu, er det eneste stedet i verden hvor dette dagsnordlyset, som kalles CUSP aurora, kan sees. Og det er kun synlig under perioden med polarnatt – den er vi midt inne i nå! Som folkeforskere for NASA er dette utrolig spennende å være en liten del av! I tillegg til jordas magnetiske felt (som ser ut som kjempestore ører på et hode som forestiller jorda), kjenner vi heller ikke vår egen atmosfære og alt som «foregår» der – vær og klima er en kompleks del av alt det.
I et forsøk på å forstå forbindelse mellom magnetosfæren og ionosfæren, er rakettforskning fortsatt verdifullt. En måte å gjøre det på er å frigi gasser inn i nordlyset for å analysere hvordan det oppfører seg og hvordan det beveger seg.
Vi har vært på vent for NASA hver dag siden 25. november fra 09:00 til 13:00 for oppskytningen av de to rakettene. Vi har alt utstyret vi trenger klart – klærne, våpnene og kamerautstyret. NASA kaller oss rakettfolkeforskere. Vi forsøker å forstå kompleksiteten rundt alt dette, og dette er det som er kommunisert til oss for at vi bedre skal forstå hvorfor disse rakettene er nyttige for forskerne for å forstå dagsnordlyset.
De første raketten er kalt CREX-2 og vil bli sendt opp fra Andøya Romsenter på fastlandet. Den andre heter CHI og skytes opp fra Ny Ålesund, Svalbard, 15-20 minutter etter den første raketten.
Tre typer gasser sendes opp, og kan sammenlignes med gassene og røyken fra fyrverkeri. De vil vise seg og dale, noe som gjør at forskerne kan se det de ellers ikke ser:
- Stoffet Barium frigis først og reagerer med solpartiklene og ioniseres i en lilla-rød farge som driver sammen med de øvrige ladde partiklene i nordlyset i det øvrige sjiktet av atmosfæren.
- Strontium frigis som gass nummer to og denne viser en lilla/blå farge. Den skifter farge til grønn/blå sammen med øvrige partikler, og driver mest sannsynlig mot nordvest. Det vil drive langs våre magnetiske «linjer» og vil mest sannsynlig drive nordøst.
- På lavere høyde, frigis små eksplosjoner med tri-metyl aluminium. Denne kjemiske sammensetningen gir et skinn av hvit eller blå/hvit farge i runde «baller» mens de driver i lavere høyde sammen med gjeldende vindretning.
Tja, fortsatt ikke helt enkelt å forstå! Denne teknikken er en av de sikreste måtene å få disse verdifulle dataene på, og har vært brukt i årtider og kan sammenlignes med moderne fyrverkeri. Ved å observere, måle og fotografere reaksjonene av oppskytningen av disse gassene, vil forskerne kunne lære mer om strukturen til dette fenomenet – tettheten og irregularitetene av disse «vindene» som inneholder det mystiske dagsnordlyset. Vi kommer til å ta bilder i time-laps (i lange bildeserier som tas automatisk) for å dokumentere dette. Det er kjempespennende og vi krysser fingrene for klarvær den dagen de har oppskyting!
Nå som vi ser dramatiske endringer rundt oss, som temperaturendringer og mer nedbør enn før (her nede har vi sjeldent hatt mye snø mens det for noen uker siden kom en halv meter med snø) kan vi allikevel ikke annet enn å betrakte alle disse naturfenomenene og de dramatiske skiftningene, naturlige og ikke, med ærefrykt og en fascinasjon! Tidevannet, strømmene, bølgene, isen, vinden, mangel på lys og nattehimmelen! En dag har vi stranden full av kalvet breis fra Nathorstbreen og stor og sterk landkall, og neste dag etter en storm er det meste knust i fjæra til pulver og atter noen dager begynnende sjøis så langt øyet kan se (og lyskasterne nå). Vi lever i og med endringene. Dragfortøyningen med bøye, som vi håpet å ha liggende ute til 5. desember med håp om en liten etterforsyning, ble tatt av tonnevis stor breis som kom seilende fra Nathorstbreen innerst i fjorden. Så båtlivet på denne siden av året er nok ubønnhørlig over. Vi kommer oss rundt til fots, på ski og av og til med scooter.
Vår nysgjerrighet og fascinasjon med de magiske og heftige skiftene, naturlige og ikke, får oss til å tenke på de tidlige pionerene med beundring for hvordan de satte standarden og ga oss innsikt i hvordan noen av disse skiftningene henger sammen. Vi har som målsetningen å være dedikerte og nysgjerrige for å forsøke å lære mer om hvorfor og hvordan disse skiftene endres av klimaendringene. Mye er fortsatt ukjent for forskerne. La oss alle søke å gjøre alt vi kan for det vi vet, og stadig jobbe for å forstå mer! Som klimaambassadører søker vi, med hjelp av ekspertene, svarene!
Forskerklem fra Bamsebu, Sunniva og Hilde
Vi trenger din støtte! Ditt bidrag vil gjøre at «Hearts in the ice» kan bidra ytterligere med vårt budskap! Sjekk ut innsamlingsaksjonen vår.
Recent Comments