Utdannelse er motoren i personlig utvikling. Det er gjennom utdannelse en datter av en uteligger kan bli doktor, eller en sønn av en gruvearbeider kan bli lederen for gruva, eller barnet til en gårdbruker kan bli president i en stor nasjon. Det er hva vi gjør med det vi har, og ikke det vi blir gitt, som skiller mennesker fra hverandre.
– Nelson Mandela, Long Walk to Freedom

I fjor sommer var det nesten 5000 turister på land her på Bamsebu, den historiske hytta som er bygget i 1930 og som ble brukt som en fangststasjon for hvithvaljakt. Denne sommeren, med en lammet turistnæring på grunn av koronasituasjonen, har ca 200 gjester gått i land her i Van Keulenfjorden på stranda nedenfor Bamsebu.

Når du kommer hit med båt, som er den eneste måten å komme hit når det ikke er is på fjorden, vil du legge merke til tre ting. For det første vil du se Bamsebu – den 20 m2 store hytta med grå, værslitte vegger og det oransje «Hearts in the ice» flagget vaiende fra stolpen over inngangspartiet. Det er nesten alltid vind her.

Til venstre, sør for Bamsebu, omtrent 30 meter unna ser du et lite skjul kalt Skarpsyn. Utenfor er det gamle materialer og diverse rester etter aktivitet og ved siden av står vår LYNX scooter parkert på to paller. Inne i Skarpsyn har vi ekstra klær som er godt pakket inn i tette OR og North Face bager, ski og skiseil, aggregat, sikkerhet og nødutstyr, og diverse verktøy. Det ligger også en snudd robåt litt bortenfor Skarpsyn, som er kalt «Hotæl Blanke Kniven,» brukt som en liten overnattingsplass med brisk og ovn.

Lengre ned på stranden ser du 11 hauger med hvalbein fra hvalfangsten. Det er et mektig syn når du kommer nærmere. Det er også to snudde robåter til, som er mer preget av tidens tann og havets herjinger.

Da vi hadde vår testtur hit i august i fjor var en av de første magiske opplevelsene lyden og synet av hvithval i fjorden. Når det ikke blåser, er det så stille her at man hører dyrelivets lyder som man ellers ikke hører andre steder. Hvithvalen kom beitende inn i bukta vår nedenfor hytta. Pustende der de jaktet på åte de hadde foran seg. Voksne hanner kan bli opp til 4,5 meter lange og veie 1500 kilo. De voksne dyrene er helt hvite og nærmest skinnende med sin glatte hud, Kalvene er grå inntil 8-års-alderen. Det har vært mange tilfeller hvor vi har jobbet utenfor Bamsebu og plutselig stoppet opp for å høre. Det er spesielt, og fint, å se hvithvalen tilbake i bukta som var åsted for Svalbards første norske store industri-hvithvalfangst. Skinnet ble brukt til reimer av alle slag og spilene til paraplyer og i korsetter – frem til arten ble fredet i 1962.

En av de mest minnerike opplevelsene med hvithval var i oktober i fjor da titalls av dem svømte helt inn til stranda vår her nede. Vi gikk ned til sjøen for å se og høre. Det snødde ganske tett. Og så – øyeblikket ingen av oss kommer til å glemme – fikk vi øyekontakt!? Kunne det stemme? Joda, et par av dem virkelig SÅ på oss! Hvithval er den eneste hvaltypen som faktisk kan bevege på hodet. Generelt er hvalers nakkehvirvler avstivet slik at de ikke har mye bevegelse i hodet og nakkeregionen, mens hvithval har bevegelse i disse virvlene og kan faktisk snu på hodet for å se – og denne gangen på oss! Et helt overveldende og magisk øyeblikk!

Visste du at havet utgjør bare 0,05 % av jordens masse, men dekker mer enn 70 % av jordens overflate? Og visste du at 97 % av alt vann på jorden er saltvann? Bare 3 % er ferskvann og 2 % av dette ferskvannet er frosset inn som is på polene? Da er det 1% ferskvann igjen til vårt forbruk. Havet representerer et massivt reservoar med saltvann som kan destilleres for vårt fremtidige forbruk. Havet, i motsetning til land som er delt opp av landegrenser og nasjoner, binder sammen hele kloden. Det er ett hav. Og med kunnskapen om at havet produserer mer enn halvparten av vårt oksygen og som opptar mere karbondioksid enn noe annet, er det ikke rart at forskerne ønsker å vite mer om hva som befinner seg under sjøisen og hvordan fytoplankton har det. Mikroskopiske organismer som kan være avgjørende for hele næringskjeden og oksygentilgangen vår.

Vi holder på å pakke sammen og snart skal vi levere prøvene vi har tatt for forskerne. Her er et utdrag:
Over 50 isbjørnobservasjoner/2 avføringsprøver
22 droneflyvninger i forhåndsbestemte mønster – laveste temperatur den fløy i var i 27 minusgrader
6 glass med insekter på to måneder
16 isborekjerner – den lengste var 81 cm
16 saltvannsprøver og 10 fytoplanktonprøver
21 NASA skyobservasjoner
Over 60 nordlys serier (timelaps) fotografert i ned i 34 minusgrader
1 dokumentasjon av rakettoppskyting

Observasjon av dyreliv: Isbjørn, polarrev, reinsdyr, rype, hvithval, vågehval, hvalross, storkobbe, ringsel, steinkobbe, kvitkinngås, kortnebbgås, ringgås, ærfugl, praktærfugl, havhest, fjæreplytt, steinvender, teist, lom, grønlandsmåke, polarmåke, fiskemåke, polarsvømmesnipe, fjelljo, tjuvjo, rødnebbterne, snøspurv, lundefugl, alkekonge og 4 kritthvite sangsvaner!

Så her er vi, nesten ett år inn i vårt opphold her på Bamsebu med bare et par uker igjen før vi reiser tilbake til sivilisasjonen i Longyearbyen for å bestemme hvordan vi skal utvikle plattformen vår og prosjektet vårt i de kommende årene.

Jacques Cousteau sa det så bra «Vi tar vare på og beskytter det vi er glade i». Moder Jord gir oss så mye. Vi skal gjøre det vi kan for å ta vare på og være omsorgsfulle vertinner.
Den 11. september skal vi annonsere våre planer for det kommende året – så følg med! Og forhåndsbestill gjerne boken vår som kommer ut sent i høst, eller støtt oss med å bli en del av dette nettverket med et Hearts in the ice smykke. Du finner begge deler i vår webshop.

God klem, Sunniva og Hilde