Vi er litt under to måneder inn i vår Bamsebu overvintring, så det var jo bare et tidsspørsmål før vi fikk vårt første isbjørnmøte. Og nå har det vært et hektisk døgn med to møter på 12 timer!

Vi må spørre – hva får ditt hjerte til å slå raskere? Er det å løpe et maraton, spise for mye sjokolade, kjøre på ski i 100 km i timen ned henget i Kvitfjell, se på Iron Man 2 på kino eller å ha en isbjørn på knappe to meters avstand??

Lørdag ble en merkedag for Sunniva:
«Det skjedde så fort! Jeg åpnet ytterdøren og 3 sekunder senere – der var hun! Hjertet mitt galopperte. Jeg var på tur ut for å lukke vinduslemmene og slå av Mission Link satellitt kommunikasjonen vår. Jeg tok et par steg ut før jeg snudde meg og slo på uterlyset. Hun kom frem fra der Ettra ligger, rett til høyre for inngangsdøra. Ettra var inne akkurat da. Isbjørnen så på meg et kort øyeblikk før hun løp ned mot havet og innover fjorden. Jeg er årvåken og på vakt, alltid! Håper jeg? Men dette var et sjokk».

“Før lørdag 9. november 2019 har jeg aldri vært nærme en isbjørn. Jeg kommer aldri til å glemme dette synet av dette store, hvite, majestetiske dyret! Jeg kunne føle hennes styrke! Det er umulig for meg å ikke tenke på andre øyeblikk da jeg har vært sårbar og der marginene er små. Her på Bamsebu må man tenke på det hele tiden – for vi er mye ute. Det er så mye en isbjørn kan gjemme seg bak rundt hytta; utstyr, scootere, vanncontainer, tønner med mat, paller med ferdigkappet ved. Vi har flere mål med vår overvintring, og en av dem er å leve i harmoni med dyrelivet rundt oss. Det betyr at vi må ta våre forhåndsregler hele tiden og planlegge godt. For alle parter. Det er alltid en prioritet.”

“Hilde og jeg gjør nesten alle uteaktiviteter sammen. Det er tryggere og hyggeligere! Men på lørdag hadde jeg en liten løpetur alene ut til odden her og tilbake to ganger. Bare jeg og et våpen. Hilde jobbet med noe isolasjon ute. Det er kommet mye snø, men takket være mine #OR-gamasjer går det fint å løpe. Ettra drar veldig og er «på jakt» hele tiden og har en voldsom stryke, så denne gangen var hun ikke med. Det å løpe her er annerledes enn å løpe alle andre steder. Jeg har med et våpen og kikker til høyre og venstre og over skulderen, hele tiden, for å se etter isbjørn.”

“Akkurat i det isbjørnen viste seg den kvelden og løp av gårde, ropte jeg på Hilde. Hun skjøt et signalskudd etter den som en advarsel. Ettra er skuddredd og hater det. Vi fulgte isbjørnsporene og hun hadde ruslet rundt hytta og snust på den bjørnesikre kjølekassen med frysevarer i. Det er ingen tvil om at isbjørnene vet at vi er her og at det lukter godt her…»

“Dagen etter bestemte vi oss for å benytte de to timene med litt lys til å gå vestover med Ettra. Der, på ca 3-400 meters hold så vi plutselig en isbjørn som begynte å løpe foran oss. Mot nord og vekk fra oss. Vi gikk dit den hadde vært for å sjekke om det var samme isbjørnen som kvelden før stakk østover. Da vi nærmet oss oppdaget Hilde at isbjørnen hadde forlatt et reinsdyrkadaver! Det var blod overalt og isbjørnen, som mest sannsynlig er den samme vi så kvelden før, hadde akkurat drept en reinsdyrsimle.”

“Jeg har sett dette tre ganger før”, sier Hilde. “Det er ikke vanlig at isbjørn jakter på land. Deres føde er sel på isen. Men senest i april så jeg det samme. En isbjørn som hadde ligget på lur bak en kjempestor stein og jaktet på og drept og spist et reinsdyr. Samme helgen ble jeg selv «jaktet på» av ei isbjørnbinne som kom helt inn på 20 meter bak meg, før jeg oppdaget henne. Etter å ha vunnet en rolig «stirrekonkurranse» ruslet hun litt videre, men fant en stor stein å gjemme seg bak. Fra denne steinen lå hun å «lurte» på meg lenge før hun dro videre. Rar følelse å bli «jaktet på». Jeg innrømmer at jeg på tross av mine mer enn 200 isbjørnmøter, føler jeg usikkerhet nå som vi går inn i polarnatten. Møter ute i terrenget blir nære før en identifisering av isbjørn kontra reinsdyr er mulig. Og en vanskelig isbjørn rundt hytta her er heller ikke noe jeg ønsker meg!” sier Hilde.

Dette kan være isbjørnene sin måte å tilpasse seg klimaendringene på. Siden mangelen på is på fjordene og sel er økende, må de finne alternative matkilder. Reinsdyr er et bra alternativ, men isbjørnen må lære seg å jakte på disse. Også denne isbjørnen her på Bamsebu hadde ligget i «bakhold» og ventet til reinsdyret var nært nok. Oppe på en liten høyde over der reinsdyret passerte. Vi så sporene. Det ville ikke være mulig for en isbjørn og løpe etter et reinsdyr så denne metoden er langt mer effektiv. Det med «bakhold» er litt ekkelt å tenke på, for oss også.

Det har foreløpig ikke vært gjort noe forskning på dette. Børge Damsgård, lederen for forskningsavdelingen på Unis kommenterte våre funn via tekstmelding på #IridiumExtreme:

“Nei, det er faktisk ganske sjeldent. En vet at isbjørn gjerne kan spise reinsdyr, men ikke jakte dem. Vi i forskermiljøet har diskutert om reinsdyr kan være en «ny» føde i forbindelse med klimaendringer og mindre is/sel, men det er lite dokumentert,” sier Børge.

Det er spennende at våre bilder og observasjoner kan bli viktig dokumentasjon for forskerne i å bedre forstå isbjørnenes mulige forsøk på å tilpasse seg mangelen på sin vante føde.

“Jeg lå våken i timevis den kvelden. Jeg tenkte hva hvis? Hva hvis jeg ikke hadde slått på lyset? Vi gjør ofte ikke det for å se etter nordlys. Hva om hun kom fra min venstre side. Da hadde det blitt et direkte ansikt til ansikt møte,” forteller Sunniva.

Vi kan bli helt sprø av å tenke på hva hvis og forestille oss hvert et verst tenkelige senario og hva vi må gjøre. Det er nyttig å være bevisst de situasjonene som kan oppstå, men ingenting kan egentlig forberede oss på alle situasjoner.

Så vi er tilstede og våkne og gjør ingenting forhastet.
Vi er forsiktige. Vi lover!

Isbjørnfakta

• Største bjørnen i verden
• Det finnes flere isbjørner enn mennesker på Svalbard
• Hannbjørner veier vanligvis fra 300-700 kilo (Største dokumenterte isbjørn var 1100 kilo)
  Hunnbjørner veier vanligvis fra 150-350 kilo
• Marint pattedyr
• Hovednæring er sel
• Sover 60%, går 30% og spiser 10% av sin tid
• Kan svømme i åpent hav i dagevis
• Hunnbjørnen går i hi i november/desember og føder vanligvis 2 isbjørnunger på ca 500 gram hver rundt juletider og kommer ut av hiet i mars.

Vi trenger din støtte! Ditt bidrag vil gjøre at «Hearts in the ice» kan bidra ytterligere med vårt budskap! Sjekk ut innsamlingsaksjonen vår.