Mellom en handling og en reaksjon er det et mulighetsrom. Mulighetsrommet gir oss makt til å bestemme responsen vår. I vår respons ligger mulighet for å utvikle oss og gi oss frihet – Viktor Frankl

Rundt vår lille fangsthytte Bamsebu pisker en storm rundt hytteveggene og snøføyka gjør det vanskelig for oss å komme oss ut. Vi er værfaste inne, men det er bare midlertidig. Vinden vil avta og snu og vi vil kunne spa oss ut. Vi har vært her i snart 7 måneder og sett alle endringene og vi har tilpasset oss, funnet måter å håndtere det på og alltid være forberedt på det uforutsette.

Noen endringer er nesten umerkelige og vanlige, som små skyer på himmelen som former seg. Andre observasjoner og er tydeligere og indikatorer på at klima endrer seg og hvordan dyrelivet forsøker å tilpasse seg, som når en isbjørn dreper et reinsdyr i stedet for sel som er dens vanlige føde.

Dere er i en helt annen storm – en helt ubegripelig en fra her vi sitter. Stormen er helt uventet og uforutsigbar både i styrke og omfang! Mange vil føle seg redde, frustrerte, isolerte og deprimerte. Dette berører oss alle og vi sender dere alle våre varme tanker. 
Vi har levd i en selvvalgt isolasjon her på den samme plassen, med den samme personen med ingen stimulering utenfra bortsett fra dagen der ute, natten, dyrelivet og moder jords luner og mirakler! 
Så selv om dette ikke kan sammenlignes med utfordringene mange av dere nå møter, vil vi likevel dele noen tanker om hvordan vi har lært oss både å overleve dette isolerte og enkle livet og virkelig trivdes med det.

I februar sendte NRK «sakte TV» med «Svalbard, minutt for minutt». Det ble en enorm suksess! Seerne måtte sette seg ned, roe ned, la synsinntrykkene synke inn etter hvert som de dukket opp i det storslåtte i denne naturen her oppe. Det rørte folk. Alle som så det fikk en fascinasjon for magiske Svalbard, som vi og mange med oss har hatt siden første gang vi kom hit.

Så velkommen til vår lille verden på Bamsebu. Her har vi levd «sakte» i snart 7 måneder. Konseptet “sakte” i denne verden med en enorm travelhet og raske endringer og alt vi trenger i hverdagen er bare et tastetrykk unna, er nesten ukjent for oss. Alle de basale oppgavene, men også håndskrevne brev er noe vi nesten har glemt. Bortsett kanskje fra julekort. Dette er en type «sakte» aktivitet. Og det er så hyggelig – særlig å motta! Vi hadde og har fortsatt datostemplede brev fra venner og familie som har tatt seg tid til å stoppe opp og gjort dette for oss. Og for oss har det betydd enormt mye!
Vi har ikke reist med tog, buss eller fly siden i fjor sommer. Den eneste måten vi har «reist» på er via fot, båt eller vår Lynx scooter. Vi har ikke handlet mat (Eurosupply og Bring) eller andre ting. Vi har ikke brukt annen strøm enn den sol og vind har produsert for oss. Vi har ikke benyttet kommunalt vann (som ikke finnes her) kun snø og is som er smeltet til vann. Varmen har fått fra drivved som vi selv har hentet, kappet og kløyvd. Og bortsett fra et julehelikopter med prest og sysselmann tidlig i desember, har vi ikke hatt besøk.

Vi er alene, isolerte og uten tilgang til alle våre vanlige ressurser (bortsett fra epost) som vi er vant med hjemme i Longyearbyen og Squamish.
Vi har valgt å være her. Et valg vi gjorde for å bidra inn til klimadialogen. Kjernen av Hearts in the ice er internasjonal nettverksbygging rundt klimakrisen vi har kjent til i mange tiår, men valgt å ikke gjøre noe med, men kanskje heller ikke forstått rekkevidden av.

Den menneskelige krisen med Covid19 er et sykdomstegn hos menneskeheten slik klimaendringene er for jorda vår. Det henger sammen. Alt henger sammen. Nå er det valgene våre som blir viktige. Dette dreier seg ikke om deg, ikke om Hilde og Sunniva. Dette berører oss alle.

Alarmklokkene ringte for lenge siden rundt klimaendringene i form av endringer i temperatur og vær, dyreliv og økonomi. Det er en vei videre, men det krever en kollektiv innsats av alle. At vi deler på ressursene, kunnskapen og at vi bryr oss om naturen rundt oss og hverandre. Å foreta en endring er ikke gjort over natten, men det starter med oss selv og våre handlinger.

Hva om denne krisen og påtvungede isolasjonen rundt Covid19 gir oss en liten mulighet til å komme hverandre nærmere, være solidariske, ta hensyn til hverandre, få mer kunnskap og forstå hva vi må endre på av vaner? Alt er mulig om vi vil og lytte til ekspertene. Kanskje kommer vi sterkere ut av dette som et samfunn?

Vi vet etter snart 7 måneder med å være her frivillig, hvor utfordrende det er å være isolert, med kun en annen person døgnet rundt. Det innebærer masse jobb, smertefull innsikt i seg selv, masse tålmodighet, omsorg og kjærlighet for å gjøre det beste ut av alle tøffe situasjoner, dag etter dag.
Vi har hatt veiledning i form av hvordan vi løser situasjoner både fra eksperter, mentale veiledere, en virtuell personlig trener (via video), tekniske eksperter osv.

Vi deler gjerne noen lærdommer i håp om at noe kan inspirere til håp, en fornyet følelse av verdi og litt ro i denne uforutsigbare stormen som har rammet oss alle.
Vi kan kalle det «blåkopi av Bamsebu»

Ta kontakt :

• Ta kontakt med mennesker som betyr noe for deg, fortell dem hva de betyr for deg, hva du er takknemlig for. Ring dem! Vis dem at du bryr deg!
• Skriv et brev eller et postkort – det er ikke viktig om det tar litt tid før det kommer frem
• Snakk med hverandre og finn ut av ting. La “toget passere” når du irriterer deg. Lytt. Vær tydelig, Vær snill.
• Vi har svært begrenset epost/data her så vi leser, hører på musikk, har malerutstyr, ukulele, skriver, spiller kort, har med fotball og boksehansker ….
• Folkeforskerprosjektene våre har gitt oss muligheten til å ha kontakt med forskere fra hele verden og vi har blitt inspirert til å lære nye ting og finne måter bidra inn til samfunnet på. Samfunnene vi lever i har masse forskjellige behov. Det kan være alt fra å hjelpe en nabo eller å engasjere seg i et samfunnsnyttig prosjekt. Alle i et samfunn har en betydning og vi kan finne meningsfylte oppgaver og bidra med. Vi trenger alle til lite eller stort.
• Verden utenfor Bamsebu og der dere alle bor er magisk. Vi er så mye ute som vi kan for å komme i kontakt med elementene. Det gjør underverker med oss! Kom deg ut! Gå, løp, lek!

Problemløsning:

• Når noe slutter å virke eller går i stykker prøver vi å bruke vår kunnskap og tålmodighet til å finne en måte å reparere det på. Vi har ingen vi kan ringe til som kan komme og hjelpe oss når vi trenger reparasjoner. Og gjenbruk føles bra (circular Norway).
• Når vi provoserer hverandre prøver vi å snakke om det – og det er ikke farlig å være sårbare og av og til er det forløsende med litt tårer. Vi prøver “å komme fra kjærlighet”, omsorg og dyp gjensidig respekt, også når 5-åringen i oss dukker opp…
• Tilpasning er stikkordet her – for endringer skjer hele tiden.
• Vi tar kontakt med “støtteapparatet” vårt når vi trenger veiledning. Vi trenger alle hverandre! Vi har Carina, Kit, Steinar, Bettina, nær familie og venner som vi kontakter.

Mat og ressurser:

• Vi spiser alt vi lager – ingen matavfall. Vi er for lengst tom for frisk frukt og grønsaker så vi må være litt kreative og bruke tid på å lage gode måltider, -det er viktig! Vi dekker alltid fint på bordet, tenner lys og spiser måltidene sammen.
• Vi har ikke tilgang til butikker her – men matvarer varer langt over utløpsdato! Eggene våre er fra oktober! Vi holder dem kjølig og snur dem hver uke – akkurat som fangstkvinnen Wanny Woldstad gjorde på 1930 tallet.
  Når løk, kål, hvitløk. appelsiner og epler begynte å bli dårlige, skrelte vi dem, delte det opp og frøys alt sammen og har spist opp alt og hatt glede av alt frem til nå!
• Vi spanderer på oss en sunn smoothie med pulver fra kål, rødbeter, mandler, blåbær og bringebær (takket være TT), dadler (GoodFullStop), frosne bær, chiafrø, linfrø og langtidsholdbar melk. Lykke!
• Vi har levd døgnet rundt i vårt ullundertøy og stoppet hull (Devold). Vi har ikke handlet noen ting. Vi “handler” fra esken under sengen når vi trenger en ny ullstilongs og gleder oss over variasjonen!

Rutiner/trening/egenpleie :

• Vi er begge glad i massasje, saltskrubb i badstua, hygiene, hårvask og trening, så vi hjelper hverandre når vi trenger det. Vi har “spa dag” for å ta vare på oss selv, ha det gøy og føle oss vel.
• Vi trener 6 dager i uken på minimalt med plass med våre TA2 strikker (Train Anywhere train Anytime) med trenerne Annick og James Grage på video. Finn deg en treningsvenn eller en virituell en, sett deg et mål- bli sterkere, kom i form, reduser vekt – hva som helst. Vi har ikke vært syk en dag – vi mener at fysisk trening holder oss friske i kropp og sjel! Og det trenger vi alle nå! Tren hjemme på gulvet eller ute i frisk luft. Det hjelper på alt!
• Vi går på tur flere ganger om dagen med Ettra, uavhengig av vær. Man angrer aldri på en tur!
• Vi har rutiner rundt datainnsamling til forskerne med drone, skyobservasjoner, nordlys, dyreliv og isborekjerner.

Kreativitet:

• Bruk det du har – del med de som ikke har. Sunniva mistet sin favorittkniv og fikk Hilde sin. Hildes favoritt stillongs gikk i oppløsning og Sunniva ga sin til Hilde.
• Det er morsomt og hyggelig med små overraskelser og «gaver».
• Reflekter og skriv. La det kreative i deg få utløp.
  Finn ut av hvilke vaner du kan endre som ikke er bra for omverdenen.
• Gjenbruk. Resirkuler. Finn en skatt i skapet ditt.

Det blir tøft å tilpasse seg dette ukjente terrenget for dere alle nå. Det innebærer hjemmekontor, sitte i karantene, ikke i stand til å benytte vanlige tilbud som treningssenter, barnehage, lekeplasser, kino…., være tvunget sammen og isolert, kanskje uten jobb og hele fundamentet i tilværelsen skakes. Alt dette nye og skumle kan gi oss en ny innsikt om hva som er viktig og en fornyet forståelse av hva hver enkelt av oss kan utrette og hvorfor vi er her – for å være glade i hverandre, løse problemene sammen og jobbe for det som gagner oss alle. Helse for jorda vår og menneskene som bor her. Vær glad i hverandre (uten å ta på hverandre akkurat nå). Om alle tar ansvar vil dette raskere passere og vi kommer styrket ut av dette sammen.

God klem fra Sunniva, Hilde og Ettra

Ps…Det kinesiske tegnet for krise er satt sammen av to tegn – fare og mulighet!