«Mental helse er basert på en viss grad av spenning, spenningen mellom det man allerede har oppnådd og det man fremdeles bør oppnå, gapet mellom hva man er og hva man skal bli. Det mennesket trenger er ikke en spenningsfri tilstand, men heller et strever som er verdig ham». -Victor Frankl
ISBJØRNBESØK
Det har vært travelt med isbjørnbesøk på Bamsebu de siste dagene. Siden det ikke er is på fjorden, passerer isbjørnene Bamsebu på tur inn og ut fjorden. I går kom det en isbjørn opp til hytta igjen. Vi hørte en lyd utenfor og tok med lys og våpen for å gå ut. Ytterdøra traff noe mykt og stort?! En isbjørn stod foran døra! Heldigvis trakk den seg unna og ruslet etterhvert vestover. Det var en skrekkblandet fryd å ha isbjørn så nært og pulsen var høy en stund! Det er et vakkert og samtidig livsfarlig dyr! Man blir virkelig fylt av ydmykhet.
14 MÅNEDER I ISOLASJON
Vi har fått mye heiarop. Vi er kalt både modige og sterke for å ha klart ikke bare å overleve, men å trives sammen i 14 måneder under denne Hearts in the ice ekspedisjonen. En ekspedisjon med folkeforskning og kunnskapsformidling for klima som fokus. Vi har vært igjennom måneder med polarnatt, ensomhet og isolasjon, vi har håndtert usikkerhet og frykt i uvær og uforutsette situasjoner og vi har halt og dratt, løftet og båret drivtømmer, ved, is og vann, båt og utstyr. Og vi har absolutt blitt både modigere og sterkere – både fysisk og psykisk.
HEROISK EPOKE FOR HELTEDÅDER
Den heroiske epoken for heltedåder (The Heroic Age of Exploration) startet for alvor på 1900 tallet der tøffe bragder mest ble forbundet med menn som kjempet og beseiret elementer og uoppdagede områder. Fortsatt den dag i dag er vi nesegrus av beundring av kvinner og menn som drar på ekspedisjoner i forskjellige retninger. Det er beundringsverdig med fysiske bestigninger, men det er ikke alltid den psykiske styrken får like mye oppmerksomhet og annerkjennelse som den fysiske.
PSYKISK OG FYSISK HELSE
Det er mange mennesker som kanskje i utgangspunktet ikke ser ut som «ekspedisjons materiell» med sterke ben og armer, men det betyr ikke at de er svake av den grunn eller ikke er i stand til å gå til polene. Det kan være tvert i mot. Det er fullt mulig for nesten hvem som helst å trene opp fysikken til en slik tur, og det er særlig menneskets psykiske styrke som blir avgjørende på en slik ekspedisjon.
Vi vil oppmuntre til mer dialog og språk rundt ferdighetene som definerer mental seighet og styrke – som også er en stor muskel som skal utøves.
Dersom man i perioder i livet ikke er like sterk psykisk eller fysisk, betyr det ikke at man er svak!
Styrken vil variere gjennom livet og begge egenskaper er viktige, om det er på en ekspedisjon eller i hverdagen. Begge kan tenkes på det som muskler som kan trenes. Vår påstand er at det er hardere med mental trening enn fysisk trening med treningsapparater.
VÅR SUKSESS PÅ BAMSEBU
I disse tider med Covid hvor isolasjon, endring av samvær, rutiner, tilhørighet og usikkerhet for fremtiden spiller inn, blir vår mentale styrke utfordret.
Vår suksess her på Bamsebu, er ikke hvor mye vi kan løfte, dra eller dytte, hvor mye vind, vær og kulde, isbjørnmøter, polarnatt eller isolasjon vi tåler. Vår suksess ligger i hvordan vi har håndtert alt dette og hvordan vi har opprettholdt og styrket vår mentale helse. Den muskelen har blitt trent, tøyd og tøyd i alle retninger. Vi har hatt gode verktøy for kommunikasjon og tankesett. For oss har målet vært å holde oss engasjerte, inspirerte, glade, friske, kreative, trygge for fare, relevante, tilgjengelige for andre og hverandre, respektfulle og takknemlige. For det meste har vi klart alt det- men ikke alltid, og da må man prøve igjen – øve og trene hver dag, akkurat som vi gjør med vår daglige fysiske trening.
10.000 TIMER SAMMEN I EN LITEN HYTTE
Med utfordringene vi utsettes for gjennom Covid, er dette en ideell tid for å eksperimentere med å bli bedre kjent med oss selv. Det kan betyr å leve tett på andre under hjemmekontor og hjemmeskole, eller mindre utfart og sosialt liv.
Her på Bamsebu har vi levd tett på liten plass og har ikke hatt tilgang til dusj i over ett år, men allikevel har vi et høyt nivå på hygiene og selvpleie og har bevart et bra selvbilde. Og det vi er mest stolte av er at vi etter 10.000 timer sammen fortsatt er venner. Fortsatt med stor omsorg og respekt for hverandre. Vi har klart å jobbe og leve sammen på 20m2 som er vår stue, soverommet til Sunniva, spisestue, treningsrom, spa, garderobe, vaskerom og forsker lab.
Vi er alle i stand til å øve på å tenke annerledes; på livet, verdier, endringer, personer rundt oss og jorda vår. Vi er i stand til å gjøre store forandringer, og alt starter med oss selv.
Stor klem fra polarjentene i Arktis
SE NOEN SPENNENDE KLIPP HER
Har du sett vår 14-dagers utfordring? Klikk her, scroll ned og delta!
Link til månedens team; Mental and Physical month Page.
Link til NRK dokumentaren som nettopp gikk på TV; Hjerter i isen (Kun tilgjengelig for folk bosatt i Norge)
Recent Comments