Tid

I overkant av 50 år med forberedelser? Kanskje man kan se det slik. Det kan virke som at alt vi har gjort i livet har forberedt oss til å gjøre dette oppholdet mulig. Alt vi har opparbeidet av erfaringer og kunnskap som er nødvendig for å være her vi er akkurat nå. Her i livet og her på Bamsebu.
Planleggingstiden var nesten tre år. Det siste året var litt vel heftig… Det var så utrolig mye som skulle landes. Hele plattformen for Hearts in the ice skulle på plass. Utallige sene kvelder og helger, i tillegg til at vi begge var i full jobb. Hundrevis av eposter, oppturer og nedturer, bekreftelser og avslag, kommunikasjon med et nettverk som befant seg i alle tidssoner. Alt dette i tillegg til generell planlegging og logistikk! Det gikk litt hardt for seg!
Målsetningen var å skape et relevant bidrag til forskning som folkeforskere, en kunnskapsbasert videreformidling til skolebarn via internett (som var en heftig målsetning på en plass uten internett eller telefondekning) samt en plattform for å inspirere til handling rundt menneskeskapte klimaendringer. Alt dette i tillegg til et mål om et meningsfylt opphold for oss to. Slikt tar tid, men det har virkelig vært verd det!

Så var 13. september der og planleggingen var over. Det ble en fantastisk tur om bord på MS Nordstjernen med mennesker som på en eller annen måte var en del av dette – familie og venner, forskere, partnere, sponsorer og presse! En tur vi aldri vil glemme med så sterke møter, så mye moro og en overveldende positiv energi! Og så, plutselig stod vi to igjen på land mens MS Nordstjernen seilte ut Van Keulenfjorden og ble borte. Tiden stod stille. Vi var alene. Ettra. Sunniva. Hilde. Bamsebu. Og den enorme naturen rundt oss. Moder jord.

Det tok tid å lande. Naturlig nok tok det litt lengre tid for Sunniva enn for Hilde. (Fra Squamish i Canada til Svalbard – noen bittesmå forskjeller der… Sunniva kommer tilbake til det). Men uten store skrammer kom vi oss inn i rutiner og oppgaver. Og sakte men sikkert lærte vi å nyte vår nye tilværelse.
Vi gikk fra et svært hektisk liv med massiv påvirkning utenfra til et liv med ro, stillhet, nye inntrykk, nye oppgaver, nye lyder og lukter og fornyet formål. Her var det en ytre påvirkning som tok pusten fra oss – vakker natur, store åpne flater, dyrelivet. Det hadde en beroligende påvirkning. Det fikk oss til å roe ned og bare være.

Alt vi gjør her tar mer tid enn hjemme. Vi visste det og tok det med et smil og godt humør. Dette var slik det skulle og måtte være.
Det tar tid å samle ved, og det tar tid å kappe og hogge ved. Det tar tid å vente på at ovnen og hytta skal bli varm etter en kald natt.
Det tar tid å hente vann eller hugge is. Det tar tid å vente på at vannet skal koke om morgenen.
Det tar tid å tilberede mat og det tar tid å lagre mat (med eller uten frost) og å ta vare på mat som er i ferd med å ødelegges.
Det tar tid å samle forskerdata som ofte krever at vi venter på været, sjøen med flo/fjære eller at isforholdene skal endre seg.
Det tar tid å kle seg for å være ute og det tar tid å sikre seg at det ikke er isbjørn rundt hytteveggene.
Det tar tid å laste ned en epost via satellitt!

Selv om oppgavene tar tid her på Bamsebu, og vi er svært opptatt av å levere på forskning og kunnskapsformidling til barn og voksne, er det i stor grad vi som bestemmer over den! Tid har fått en helt annen betydning. Dagene er fulle, men her eksisterer ikke stress! Vi bruker klokka, men vi styres lite av den. Her styres vi av naturen, og akkurat nå av kulde, vind og total mørketid. De primære behovene for ly, varme, sikkerhet, mat og drikke, søvn og fysisk og psykisk helse er de viktigste prioriteringene for oss. Det at ting tar lengre tid gir oss mulighet til å reflektere, kjenne etter, oppleve, være tilstede og å sette pris på. Det i seg selv er magisk! Så det eneste vi opplever av stress er det naturen utgjør og det vi selv påfører oss.

Været og naturkreftene kan vi ikke gjøre noe med annet enn å tilpasse oss og være en del av det.
Tid preger også noen av de ferske matvarene vi har. Det var høytid når vi sist lørdag spiste de to siste potetene og en litt sliten gulrot til middag! En middag som ellers bestod av selvskutt reinsdyr, saus, litt surkål og et glass rødvin. Luksus. Da kjenner vi virkelig etter hvordan det smaker. Det er en bevisstgjøring for alt vi ellers tar som for gitt. Vi kan ikke gå på butikken, og selv om våre fantastiske partnere Eurosupply og Bring planlegger å sende oss en etterforsyning nå før jul, ser det dårlig ut siden havet her i bukta har frosset til. Vi forsøker å ikke bruke tid på å håpe.

Og det er godt å kjenne litt på at vi ikke har i overflod: Vi tar vare på alt. Vi snur eggene vi har hver uke for at de skal holde lenger, lager eplemos av eplene som begynner å bli overmodne og kålrabistappe av den kålrota som var igjen. Og vi spiser alt vi lager og gleder oss over det vi har.

Akkurat nå preges tiden med å vente på en rakettoppskytning i Ny Ålesund og Andøya der to raketter skal skape kunstig nordlys. Nordlys forekommer hele tiden og dag-nordlyset (cusps aurora) kan aller best sees fra Svalbard. Rakettene skytes opp mens det er dag-nordlysaktivitet, for at forskerne lettere skal forstå hva som foregår og hvordan disse ladde partiklene fra sola påvirker oss. Vi er svært gunstig plassert for fotografering av dette dag-nordlyset og vi har heller ingen lysforurensning her. Vi er derfor tatt inn i teamet til NASA med det klingende navnet «Rocket Citizen Scientists»! Du kan lese mer om det her. Så utrolig gøy! Tidsvinduet for oppskytning er frem til 14. desember og vi vil dele mer info om dette senere.

I vår ellers travle hverdag kjemper vi alle mot tiden. Mot klokka. Leveranser, avtaler, møter, frister, forventninger, – stress. Vi rekker ikke alt vi ønsker. Nå i førjulstiden er det enda mer som skal gjøres. Juleforberedelser. Gaver, julekort, bakst, selskap, forventningsfulle barn og voksne. Høyere tempo og stadig større krav. Vi får mindre tid til samvær med andre, mindre tid til å ta vare på oss selv, mindre tid til de viktige basale behovene.

Vi må ta tid for å få tid. Vi hadde forventninger om at vi skulle få masse tid her på Bamsebu. Vi tok med bøker, malerutstyr, ukulele… Døgnet har 24 timer og vi må prioritere. Som ellers i livet. Litt hver dag av det du virkelig vil. De tingene som vi til nå har prioritert her på Bamsebu, i tillegg til alle oppgavene våre, er å skrive, fotografere, observere og å holde oss i fysisk aktivitet. Men vil vi det nok skal det også bli tid til lesing og ukulele ? 

Til alle dere der ute i førjulsjaget, i kappløpet med å komme i mål med alt før jul – prioriter litt tid til dere selv. Stopp opp et øyeblikk. Bare et øyeblikk. Det kan bli den beste gaven til deg selv. Og la oss huske på nå i jula at det er en gave i seg selv at vi får vår tid på denne jorden så la oss få det til å bety noe! Og ikke vent med de gode forsettene til 1 januar. Gjør det nå.

God advent alle sammen!

Vi trenger din støtte! Ditt bidrag vil gjøre at «Hearts in the ice» kan bidra ytterligere med vårt budskap! Sjekk ut innsamlingsaksjonen vår.