I polarlitteraturen leser vi om fangstmenn som har gjennomført overvintringer med mørketid, beskriver viktigheten av rutiner og noen av dem også feiringer og ritualer. Lørdag 26 oktober var vår siste dag med solen over horisonten. Nå har vi noe lys frem til midten av november da polarnatten trer inn – når solen er lavere enn 6 grader under horisonten på sitt høyeste. Etter det er det natt.
Vi feiret lyset, solen og denne merkedagen. Vi tenkte på ALLE DERE- våre støttespillere, familie og venner. Vi gikk opp til utsiktspunktet som har en fantastisk utsikt til hele Van Keulenfjorden og ned til Bamsebu. Vi spredte aske fra Sunnivas hund Shackleton og Leas (Hildes venn) hund Bagera som begge døde nå i år og Sunnivas venn Jim som døde for noen år siden. Sunniva hadde også med offertobakk fra de innfødte i Squamish og urter fra California som vi brant der oppe. Stemningsfullt.
Vi skålte i jægermeister og var rett og slett rørt til tårer i ren takknemlighet. Vi nyter det å være her i denne enkle tilværelsen fra dag til dag. Støtten og heiaropene vi har fått på veien er helt overveldende. Dere vet hvem dere er – dere har malt og skapt kunst, håndlaget smykker, skrevet sanger, komponert musikk, sent oss bøker, hjulpet oss med grønn energi fra sol og vind til kraft og strøm, skrevet dikt, fraktet gods, brakt frukt og grønnsaker, gitt oss fri fra jobb, seilt oss ned her, hjulpet oss med regnskap og markedsføring, verktøy for mental trening, gitt oss musikk, gjort ærender for oss for å sørge for at vi har alt vi trenger, lånt oss utstyr, donert til prosjektet, sponset oss, hjulpet oss med radio og kommunikasjonsutstyr, teknisk support og så videre og så videre.
Dere har stilt opp for oss. Dere er grunnlaget for at vi er her, rett og slett vårt fundament. Uten dere, er det heller ingen oss. Og selvfølgelig, uten oss sammen i målsetningen til Hearts in the ice, vil vi heller ikke få til den ønskede endringen vi trenger. Sammen skal vi utgjøre en forskjell. Oss begge. Hilde og Sunniva vet at de neste månedene med totalt mørke vil bli enklere å takle med all det lyset og gleden og rett og slett kjærligheten dere har vist oss. Dette skal vi varme oss på gjennom hele mørketiden – så fra innerst i hjertet – TUSEN TAKK!
Hilde har 25 års erfaring med polarnatt. Sunniva har 3 netters. Det blir interessant. Hun har startet med å ta D vitamin og begge trives med rutinene de har skapt. Rutiner som å kappe ved, smelte is, fyre i ovnen, lage mat, samle forskerdata, observere, skrive, fotografere, kommunisere, observere, turer med Ettra, ta vare på utstyr og mat inne og ute. Vi løper turer rundt Bamsebu med gamasjer, hodelykter, våpen og årevåkenhet. Vi trener, tøyer, gjør sit ups og pull ups og dagene strekker seg oftes ut over midnatt.
“In the north are quivering aches of faint aurora, trembling now like awakening longings, never at peace, restless as the very soul of man”
Fridtjof Nansen
Tiden her er definert av lyset, været, dyrelivet, forholdene og det magiske nordlyset. Vi sover når vi må. Nordlyset er rett over oss og i kveld har det skyllet over oss som en bevegelig bølge hele kvelden!
Nordlyset variere fra diffust til kraftigere og mere avgrenset, men det forandrer seg hele tiden. Det er som en dans på himmelen. Nordlyset har stor påvirkning og skaper stemninger i oss. Vi føler oss forbundet med noe større og tenker på de vi har kjær og savner. Verden forandrer seg rundt oss, men lyset og fjellene har samme kraft og magi. Uten noen god forklaring, skaper dette følelsen av håp hos oss.
God klem fra Bamsebu
Recent Comments